Stevet om Uyuni

Paa tur skulle man,
i Bolivias land.
Merleijn fulgte med,
Man var glade for det.
Prisen for gildet var det reneste ran,
Her poserer man foran en aktiv vulkan.

I orkenen som var laget av salt,
Var solen sterk, og om kvelden var det kaldt.
Men det man ikke hadde trodd om Peter,
Var at han skulle vokse flerfoldige meter.
Han strakte seg slik i den kraftige sola,
Og naar han var ferdig saa dreit han ut Ola.

Flere ville mote den vennlige kjempen,
Og Peter ble saa varm at han maatte ta tempen.
Men feberfri var han og Thea var snar,
Med aa klatre paa armen til Peter Tsar.

Saltet var over, men moroa ei,
Vi kjorte i orkenen uten en vei.
Tom Cruise het sjaaforen han var ganske rein,
Og paa veien saa saa vi et tre lagd av stein.

Frokosten bestod av hvitt kjedelig brod,
Men hva gjor vel det naar man bor ved en sjo?
Som er rod.
Ola hadde t-skjorte med George og Ringo,
Og i sjoen bodde langt mer enn en flamingo.

Ved soloppgang dro vi til fem tusen meter,
Morsomme filmer laget Ola og Peter.
Det rok av bakken og svovellukt i nesen,
Helvet vaakner var morgentesen

Det boblet og freste som i en hot-tubb,
Blubb blubb.

Paa fjellet saa traff vi en Andes-rev,
Og det var han som laerte oss dette stev.

Han hadde nettopp gjort det slutt med dama,
Men viste oss veien til et skilt med en llama.

Gruver

Dette er Carlos. Han er 17 aar, og har jobba i solvgruvene i Potosi, Bolivia siden han var 12.
Guiden vaar til gruvene paa over 4000moh var Milton (bildet), han jobber ogsaa i gruva, og selvom han ser ut som han er39 saa er han 20. De fleste arbeiderne dor visstnok etter droye ti aar i gruva. Ikke noen typisk turistattraksjon det her nei.
Vi fikk utdelt kledelige gule kjeledresser, gummistovler og hjelmer med hodelykter. For vi gikk inn maatte vi kjope koka-blader og dynamitt som "gaver" til gruvearbeiderne.
I gruva var det morkt, og vi var ganske glad for aa komme ut igjen.

Mann for sin hatt;

heter det seg i uttrykket. Men hva menes saa ved dette?

Cowboyen

Brokebackmounten gutta

Herremannen (holder hatten over fruens hodet ved regn)

Vinneren

Forfatteren

Los chicos toffos

Kjaere forvirrede leser. Selv om denne entradaen her kommer etter lago titikaka maa dere ikke tro at vaar fantastiske dag paa motorsykler faktisk skjedde i Bolivia. For neida, den var i Cusco provinsen i Peru. Vi bare liker aa trikse litt med hodene deres.

Vi hadde tilbragt en uke i cusco og maatte vente der noen dager til. Hva kunne vi vel finne paa? Joda, du gjettet riktig, vi leide motorsykler, Tornados. Will, James, Jared, Mark, Ola, Thea og Petro dro hjemmefra en tidlig morgen for aa faa testet sine evner som motorsyklister.

Her er James og Peter godt fornoyde med sine foerste 50 minutter kjoering.

Motorsykkelbabe in da mood

Etter tre timers kjoering stoppet vi i en liten hyggelig by kalt sacramba. Vi lunsjet en herlig 5 kroners lunsj og suste tilbake til cusco. 6 timers kjoering og falling var over og vi doede stille hen i vaare myke senger.

La Paz

Naa om dagen er vi i La Paz. En hyggelig by i et hyggelig land. Forst var Peter og Ola her alene noen dager, og naa har de faat selskap av Thea og Merlein fra jungelen (bilder kommer).
Peter tok sjansen paa aa besoke frisoren. En traumatisk opplevelse, men det gikk bra til slutt.
Her sitter folk med skrivemaskiner fra 70-tallet. Olas ubekreftede teori er at analfabeter kommer til dem for aa diktere brev m.m.
Her er parlamentet. Evo Morales og vennene hans sitter her og prover aa bestemme ting. Demonstrasjoner har de her hele tida, og da sperrer masse politifolk med pumpehagler og granatkastere av hele plassen. Litt skummelt kan du si, men ellers saa er det veldig hyggelig her. Politisk sett saa skjer det jo veldig mye her om dagen, og Peter og Ola har vaert paa Boliviansk kino. Der laerte de kanskje litt om Bolivia, det er ikke godt aa si, de snakka jo saa fort.
Her demonstrerer Ola riktig bruk av alpakka-ull-gensere kjopt paa turistmarked i en funkis-kafé. Stilig.

JUNGER´N

Na har jeg vaert pa jungeltur med Merlijn fra nederland som vi motte i Huaraz, sosteren hennes Anke og en tilfeldig amerikaner ved navn Brooks.

Nevnte jungel er Manu nasjonalpark nedenfor andesfjellene ved Cusco. Vi kjorte bat nedover Rio Madre de Dios og var pa ekspedisjon inne i jungelen i fem dager

Manu er visstnok den delen av jungelen i sor amerika man burde dra til hvis man vil se ville dyr. Vi fikk med oss mating av aper, sa to otere, diverse trantellaer, firfisler og ikke minst fanget var amerikanske venn og guidene en aligator pa 1, 5 meter!
Inne i jungelen var det veldig vatt. Vi gikk med vann til larene og slang oss i lianer for a komme over elver.
Merlijn tar sjelden sjanser, men da hun tilslutt lot seg overtale til a slenge seg over en elv i liane losnet barken og Merlijn havnet i vannet! Her illustrerer Merlijn at hun kuttet opp fingeren i fallet:)
Vi hadde noen veldig hyggelige lokale guider som var fodt og oppvokst inne i jungelen. Her klatrer Boris til toppen av et 25 meter hoyt tre!

Guidene vare tryllet fram de lekreste treretters inne jungelen. Her spiser vi tradisjonell jungelmat med blader som tallerken.

Titicaca

Saa var turen kommet til et annet land: Bolivia. Peter og Ola dro sammen til Copacabana paa den Bolivianske siden av Titicaca. Det ser kanskje litt ut som middelhavet, men den lille toppen Ola her staar paa er gode 4200 m.o.h. Ikke daarlig.
I tillegg til aa dra paa jamsession med Titicaca Blues band leide de to frendene seg ogsaa en dobbelkajak. Kajaken var omtrent like tung som et middels kystvaktskip, og aarene like tunge som vanlige kajaker. Men de kom seg avgaarde til tross for de store bolgene paa dette fjellhavet.
Vaeret for straalende, som det saa gjerne er i Bolivia, og bading ble det ogsaa tid til, selvom bildene nok spares til en mer passende anledning. Peter mistet sin kjaere hatt, og merket det ikke foer lenge etterpaa, men vi snudde og fant hatten til slutt. Naere paa!
Vi dro ogsaa til Isla Del Sol. Fin oey som vi gikk lang tur paa.
Her er et av de mer vellykede bildene i selvutloeser-fotografi-fagets historie. Legg merke til (dersom mulig), de snodekte fjellene i bakgrunnen.
Her er La Roca Sagrada paa samme oy. her skapte den hvite guden Viracocha (han hadde langt hvitt skjegg og) sola, og maanen, og mye annet man trengte. Trodde inkaene ihvertfall.

Machu Picchu - byen som kom ut av taaka

Endelig var turen kommet til Machu Picchu, the lost city of the inkas. Spanjolene fant den aldri, og rakk dermed heller ikke aa odelegge den. Den ble funnet av en amerikaner i 1910, under et tykt lag av skog. Machu Picchu ligger paa ca 2300 m, paa vei ned fra fjellet til jungelen. Derfor er det veldig gront og fint og tropisk. Vi begynte med en nattbuss til Santa Maria, dit kom vi kl 3 om natta og tok en buss videre til Santa Teresa, derfra gikk vi langs elva rundt fjellet machu picchu ligger oppaa til den lille turistbyen ved foten.
Her krysser Peter elva kl 0530 om morgenen. Peter har gjort store franskritt paa hoydeskrekkfronten i lopet av turen!
Turen vi gikk var ca 16 km, noe som kan vaere litt slitsomt hvis man ikke har sovet natta foer, men det var veldig vakkert, og vi var fornoyd med at vi ikke bare dro fram og tilbake, men fikk gaatt litt i omraadet ogsaa. Inkatrail er veldig dyrt, men det er nok ganske stas fordi det er en vei inkaene bygde mellom machu picchu og mange andre inkabyer, saann at man faar besokt andre flotte steder páa veien og. Men akkurat naa regner det kanskje hver dag, og det er saa fuktig at hvis man forst har blitt vaat, saa blir man aldri torr. Til venstre paa bildet skimtes Steffi und Anna fra Tyskland, det var de som visste om ruta, og vi dro sammen med dem. Vi stod opp tidlig om morgenen og dro opp til Machu Picchu. I taaka lot vi oss begeistre av llamaene, lite visste vi om at vi stod midt oppi en av de mest fantastiske byene som er bygd. Vi begynte tilogmed aa gaa i feil retning fordi vi ikke saa noen ting.
Men saa dukket byen fram fra taaka, og det var et fantastisk syn. Her staar Ola ved enden paa Inka Trail, byens eneste inngang. Fine bilder av Machu Picchu kan dere sikkert finne andre steder, fotografevnene og vaerforholdene tillot ikke de mest spektakulaere bildene, men det var utrolig flott!
Til sist et alt annet enn uvanlig syn paa steder vi treffer mange peruanere. Foto-session med Peter, den avskyelige snomannen. Ola vil de ogsaa ha med paa bildene, siden han kjenner misfosteret.

Cusco

Etter en alt annet enn behagelig 15/timers busstur kom vi fram til Cusco i gaar, verdens navle, og hovedstaden i det gamle inkariket. Her er det veldig fint, men det er ikke akkurat mangel paa turister. Det er umulig aa gaa i gatene naer sentrum uten aa bli tilbudt dop, prostituerte, og ikke minst fjell/ og jungelturer absolutt hele tida, saa det kan jo sies aa vaere litt slitsomt. Til og med politimennene selger "billige" turer til Machu Picchu, og naar de spoer er det faktisk enda litt vanskeligere aa si nei for hoflige nordboere.

I denne gata bor vi, paa et stort hostel. Det er veldig fint, men kanskje litt harry, det er litt Aya Napiaher i Cusco, men det er jo veldig fint, og hvis man gaar litt unna sentrum er det hyggelig. I morgen kveld drar vi til Machu Picchu med to tyske jenter vi moette i Huaraz. De har funnet en alternativ rute som innebaerer aa ta noen lokal/busser rundt noen fjell og gaa 29km langs et jernbanespor. Vi tror det blir spennende, og ikke minst veldig mye billigere. Machu Picchu er kanskje det dyreste stedet i Sor/Amerika og Inka/Trail kan vi bare glemme. Neste Sondag drar Thea sammen med Merlein fra Nederland og sostra hennes paa 5/dagers jungel/ekspedisjon. Peter og Ola drar av finansielle aarsaker videre til Titicaca og Bolivia, ogsaa moetes alle (Peter, Ola, Thea og Merlein) i Bolivia etterpaa.

Huacachina

Naa er vi i Huacachina, en liten oase i orkenen utenfor byen Ica.
Her har de verdens stoerste sanddyner, de har vi raakjort i med buggie,
og staatt paa sandboard. Exotica!